På vei oppover ...

Når dagene nå etterhvert glir tilbake til en slags normal, tror jeg de fleste tenker mer på hva som betyr mest for en. På hva man setter pris på, og hvordan man ønsker at livet skal være. For meg er det venner, familie, og det å huske å sette pris på de små tingene i hverdagen som fortsatt er aller viktigst.

Jeg skal fortsette å ta meg tid til å snuse på fine blomster jeg går forbi, og nyte lukten av nykverna kaffebønner når jeg lager morgenkaffe. Jeg skal suge til meg og nyte synet av ungene mine og mannen min i deres små dagligdagse aktiviteter. Kanskje rett og slett minne meg selv på å  leve litt saktere.

I dag har jeg lyst å glede meg selv og de som måtte svinge innom med noen bilder av en liten detalj hjemme hos oss. En slik en som jeg skal være flinkere til å legge merke til og nyte - Dette bildet vi har hengende i trappa vår. Det er malt av en veldig kjekk bekjent av meg, Anne Gro Berg, og jeg fikk det i gave til 30-års dagen min.

Jeg liker både de klare fargene, figurene og humoren i bildet. Litt artig også, synes jeg, at figurene står og peker oppover (opp til andre etasje, som er stua og kjøkkenet, der både vi og gjestene våre tilbringer mest tid)

Foto (c) Åpent hus

Translation;
The dreadful events in Oslo/Utøya have really made their mark om the whole of Norway. 

As days slowly return to normal, I think a lot of us reflect upon our own lives: 

What is important? What is worth appreciating? What makes our lives worthwhile. 

I've told myself to keep on enjoying the little things in Life - 

remember to enjoy the smell of freshly ground coffee, 

to cherish the sight of my husband and kids doing their daily things - 

pretty much make everyday count - and live perhaps a little slower!

Maybe a little reminder for all of us?

I neste innlegg

gjør-det-selv-tips og blogganbefaling