Ulempen med å stelle sykt barn, er at man gjerne får det selv også.
Sånn ble det denne gangen. Fredag og lørdag har visst passert, etter det jeg skjønner.
Dagene eide ikke innhold for min del. Ut over noen ubehagelige dobesøk, og det å stirre i taket, kjenne på ubehaget og vente på å komme til hektene igjen.
Et par dager på skjeive, og huset begynner visst også å skrante. På kjøkkenbenken vokser skittenstablene - og det samme gjør kleshaugene her og der. For ikke å snakke om hybelkaninene, som vi visst har utviklet til en hel farm.
Men det verste er det som tydeligvis skjer inni hodet mitt. Plutselig var det ikke sjans å finne noe positivt å tenke på. Ikke noe å glede seg over. Ikke noe å få go'følelsen for. Snarere tvert om. Her er sakene som stod i kø: følelse av å være mislykket, følelse av å være aleine, følelse av at ting som har gått meg i mot tårner seg opp, og følelsen av å ikke strekke til. Grøss. Ugg. Guffe.
Er det ikke rart?? (Er jeg sååå "svak"?!)
Vel - så har søndagen kommet. Morsdag. (Hurra for meg.) Det er blitt ettermiddag, og jeg har stavra meg på beina. Rett i koppen-suppe forsøkes. Ikke akkurat godt, men forhåpentligvis en begynnelse på mer normaltilstand. Jeg skjønner OL har begynt, og at det har vært noen herlige dager på Nordvestlandet - utenfor vinduene. Jeg har tenkt til å melde meg på igjen. På hverdagen, liksom. Og vanlig hodemodus.
Veldig gjerne.
Snart.
Så hvorfor skriver jeg dette?
Vel - et forsøk på hverdagsblogging?
Fordi det av og til føles godt "bare å få det ut"?
I alle fall ikke fordi noen skal syns synd i meg.
Det var jo bare omgangssjuka! :)
I alle fall en påminnelse for meg selv hvor fort "ting kan snu" inni hodet.
Og hvor godt jeg har det til vanlig!
Jeg har noen nydelige bilder jeg har lyst til å dele med dere.
Men det får bli i neste innlegg. Gled dere!
Hilsen fra Lillemor som passer på en slik dag.
Fin ukestart til alle!
- peace and love -
Beste hilsener fra
Åpent^hus
For eit åpent og fint innlegg. Fortsatt god bedring og fortsett med å dele frå hjertet. Det traff meg veldig. :)
SvarSlettSå godt å høre. Det hjalp! :)
SvarSlettog takk.
Vakre bilete!!
SvarSlettOg det går over..
Men følelsen er langt frå god..
Fin ny veke som er mykje betre enn dei dagane som gjekk "rett vest" ;-)
Håper formen er mye bedre! Ikke godt å kjenne på slike følelser, men de kommer ofte vandrende når forsvaret er nede...
SvarSlettLikte veldig godt bildene på dette innlegegt. Protea er Sør-Afrikas nasjonalblomst, så den er jeg veldig glad i. Og tegningen var veldig utrykksfull, passet godt til tema for innlegget! Hvem er kunstneren?
Takk for hilsen. Trykket er laget av Terje Resell. Norsk kunstner fra Fredrikstad om jeg ikke tar helt feil. 😊
SlettHei,
SvarSlettFyrst av alt må eg berre seia at eg nyt bloggen din og alle dei fine bildene. Eg kosar meg med den, men eg legg sjeldan igjen spor etter meg. Noko som gjer at eg av og til føler meg som ein som snoker i andre sitt liv, utan ein gang å informere folk om det. Bloggverden byr på mange utfordringar. Men når eg las dette innlegget traff du meg sånn i hjartet. Endleg nokon som har det sånn som meg. Eg er vanlegvis ein person som verkeleg nyt dei små gledene i ein travel kvardag (som trebarnsmor). Ein ny blomst eller ein fin tekopp kan utgjere så masse. Men som du skriv så fint, så er det så lite som skal til før denne gleda er vekke. Eg opplever det same sjølv når eg blir satt ut av sjukdom. Og, som du så fint seier det er ikkje det å vere sjuk som er det skremmamde, men kor lett psyken kan spele ein eit puss. Det er og då ein forstår at god psykisk helse er ikkje noko ein bestemmer seg for å ha eller ikkje. Og det er viktig at nokon tør og sette ord på det.Måtte berre få det ut og dele dette. Takk fro at du skreiv nettopp det innlegget. Og godt å høyre at du er frisk igjen. då blir jo gleda berre endå større!
Ha ein god dag vidare.
Mvh
Iris
Kjære Iris:
SvarSletttakk for at du la igjen en hilsen og sier hva du syns.
det blir av og til litt ensomt å blogge når så få gir respons.
og når jeg først tar sjansen på et personlig innlegg, har jeg litt ekstra trang til å få svar. :)
Kjekt du finner inspirasjon her i Åpent^hus.
Klem fra frua.