Språkinteressert som jeg er, måtte jeg tygge litt på spørsmålet. Hva med å gjøre det så enkelt å kalle det: idekart?? Kanskje ikke spesielt spenstig, men dekker ikke det betydningen? Noen som har andre bedre forslag?
Når jeg først er inne på idekart, plumper jeg ut med et slags idekart fra meg. :) Det er ikke anna enn høstens favorittklesplagg. Men setter jeg det sammen, syns jeg det blir riktig fint. :) Jeg trenger nemlig - sommerjente som jeg er - å inpirere meg selv til å se lysere på det å uungåelig nok måtte dra frem ullplagg og mørkere klær. Dette hjelper, tror jeg :)
Og så kan jeg ikke dy meg for å ta med noen
sitat fra de små beboerne i Åpent hus.
De kom i går.
Lillejenta på 2 og snart et halvt. tenkende ved middagsbordet (uten at vi hadde spurt henne om noe):
”E lika agurk og salat og brunost.” (snusfornuftig)
Og etterpå, når hun hadde gått fra matbordet, med plastmikka snudd til kappe på ryggen, springende inn på stua: ”E e superheeeelt!”
Og når mamma dro på treningsskoene (som hun ikke har sett før….)
Og storebror på snart 5, da vi kjørte til barnehagen, og vi prata om frosten som lå på veien, og nysnøen i fjella:
”Koffor de é snø høyere oppe? Det é jo nærmere sola!?”
Og så er det en del som han syns er "urettferdlig" for tida ;)
Hei!
SvarSlettJeg ville oversatt det med stemningsbrett eller stemningskart. Bildene satt sammen skaper en egen stemning i forhold til hvert enkelt bilde.
Gullkorn fra barnemunn er alltid hyggelig å ta med seg.
God lørdag! :-)