lørdag 26. september 2009

Sanselig?

Her er altså ett av mine siste kunstprosjekter.
Eller - jeg kan vel ikke akkurat ta på meg æren for å ha kreert kunsten. Men satt det sammen, har jeg i alle fall! Handla treplate og malt i vei... :) Og kjære mannen med drillen har fiksa 18 skruer så alt kunne henges opp.



Men for at dette skal gi noe videre mening må jeg vel skru ni år tilbake i tid (neida, dette skal ikke bli første kapittel av noe ny roman!) Men jeg gikk gjennom hallene i Kunstindustrimuseet i Bergen, kalt Permanenten. Det var avgangsutstilling for kunststudenter. En spesiell kunstner fanga oppmerksomheten min. Hans svære vegg av en innstallasjon "holdt meg fast". Jeg fikk meg bare ikke til å gå derifra!


Verken økonomien eller husværet vårt i Bergen inviterte til innkjøp av en 8 X 5 meter kunstinstallasjon (merkelig nok ...! - Jeg syns jeg ser for meg ansiktsuttrykket til mannen min om jeg hadde kommet hjem og fortalt det!) Men jeg prata med kunstneren og berømte arbeidet hans. Det husker jeg godt. Og så måtte jeg skyve tanken på det vekk.



Men for noen måneder siden hadde jeg noe tid for meg selv. Jeg ga meg selv anledning til å spørre hva som gir meg glede og energi. Og hva jeg kunne ønske meg som jeg ikke har gjort til nå. En av de tinga som dukka opp igjen i hodet mitt, var å få se denne kunstinstallasjonen igjen. (Ja, så er jeg vel litt sær da!) Og siden tankene på det dukka opp på den måten igjen, ja så var det vel viktig nok til å prøve å gjøre noe med det, da!!?



Jeg fant etter kort reasearch tilbake til denne kunstneren fra Nord-Hordaland. Og tro det eller ei, etter ni år husket han meg fortsatt. Og aller viktigst: han hadde fortsatt noen deler av installasjonen igjen.

Jeg har fortsatt ikke noe sal av ei stue der  8 x 5 meter vegg står ledig, men hvis vi skalerte ned hele ideen, kanskje det også kunne gå? Usett, men med gode minner i hodet, ble 16 stk. porselenskuler bestilt pr. epost. Og kor ttid etter vandra jeg forventningsfull gjennom byen med en diger og ganske dyr postpakke med noen dingser inni!!


Nå pryder de veggen over mine gamle gode lenestoler i stua. Jeg bare elsker dem!

Hvorfor gjør jeg det? Tja. Kunst er vel en personlig opplevelse, så min forklaring duger nok kanskje ikke for andre. Men det sterke og samtidig tynne materialet, de runde men også spisse formene, den matte overflaten som en bare ta på, de organiske, lekne og litt tilfeldige mønstrene og den matematiske sammensettingen - alt til sammen gjør meg glad! :) Og selv om det er ensfarget hvitt er det langt fra monotont eller kjedelig! Dagslys, kveldslys, sterkt lys, svakt lys: preget, skyggeeffektene og "dramatikken" i det skifter stadig.



En lang dags ferd mot natt, får man vel si? Kulene ble mine til slutt! De er selvfølgelig hjertelig velkomne i Åpent hus. :) Og gjør meg glad hver gang jeg ser på dem!!



 Norvald Hemre er kunstneren som har laget "porselenskulene".

14 kommentarer:

Moderne Retro sa...

Utrolig stilig. Dette kunne jeg også tenkt meg.

Margrethes hus og hage sa...

Så flott det var! Når noe bare rører en, så er det ikke lett å få det ut av hode og hjerte! Så flott at du fikk disse små "dingsene" av kunstneren :) Det var virkelig flott gjort, synes jeg!

Ønsker deg en fin helg videre! Hilsen Margrethe

Lille Lavendel... sa...

Interessant!
Du beskriver opplevelsen din så fint, at jeg forstår hva som rørte deg...og det er helt sant at kunst er veldig personlig. Det må treffe den enkelte ut i fra ens egen verdensoppfattelse!
Jeg ble sjarmert!
Klem Eileen:O)

Hanne-Marit sa...

Kjempestilig,skjønner godt at du ble fanget !! Og så flink du har vært som har klart å lage maken,om enn i mindre utgave. Tøfft !!!

Akkurat passe Frø sa...

Men han der Norvald må jo berre lage fleire kuler dersom han treng "lommepenger"!!!!
Sjølvsagt i eit vanlig-stove-format...
Kan ikkje du helse til han og sei ifrå om det?!
Eg skulle også gjerne hatt noko slikt i stova mi!!!
:O) FrueFrøet

Kristine sa...

Nydelig kunstverk var det, og jeg skjønner veldig godt at du ble fanget av det ja!! Utrolig bra beskrivelse av opplevelsen også, som nok er mye med på å få flere andre (inkludert meg) til også å ønske seg et tilsvarende verk!
Vel, i grunnen kom jeg hit inn for å si tusen takk for kommentaren på min blogg. Jeg har vel egentlig ikke kommet meg helt inn i bloggverden enda - har mye igjen å utforske. Laget bare bloggen for vår egen del vi, men etterhvert som jeg er rundt og legger igjen kommentarer, har jammen meg besøkstallene mine økt og, for mine små spor her og der leder plutselig inn til meg igjen!
Skal se om jeg ikke får lagt ut litt oppdaterte bilder etterhvert ja! Takk for at du oppfordrer meg til det!

Irene sa...

Utrolig flott!

Det hadde gjort seg over min sofa

Perlehvit sa...

Utrolig stilig!!
Hvor mye måtte du gi for disse kulene?

Skikkelig kosekrok, skulle ønske jeg hadde plass til to slike stoler i stua!!!:)

Åpent hus sa...

Kjekt du likte kosekroken vår. Det kosta vel 400-500 pr kule...Så ikke akkurat Ikea-priser. Plata kjøpte jeg og malte selv :).Jeg ELSKER dem!

Fattigfolket sa...

Enig med deg - dette var kule greier! Veldig morsomt og må jo ha vært helt fantastisk i 8 x 5 meter!

Marie

Minimenina sa...

Skjønner veldig godt hva du mener og er helt enig! Utrolig stilig var det. Fin blogg du har og hyggelig at du tittet innom meg her forleden. Jeg kommer gjerne tilbake til ditt åpne hus :)

Grace sa...

Fantastisk! Jeg er relativt ny leser av bloggen din og hadde ikke lest dette innlegget før, jeg ble derimot akutt forelsket i veggpynten avbildet i "kosekroken" din i dagens innlegg, og scrollet panisk etter info om hvor du har den fra. Kjempefin veggpynt, og kjempefin historie!

GNIST sa...

Kjempestilig kunstverk! Elsker det med å blande ulike strukturer :-)

Anonym sa...

så artig å lese om disse kulene

Norvald bor like i næheten her og jeg går stadig forbi hans verksted

mvh Ingrid

ingr-kva@online.no

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

bunnbanner