Fortid møter nåtid / Past meets present photo art

Se på disse vakre bildene. 

Der fortid møter nåtid. 

Glimt fra folk og øyeblikk i gammel tid, 

satt inn i dagens landskap. 

Dette treffer meg rett i mellomgulvet. 

Fotografen Hebe Robinson har laget disse kreasjonene av gammelt og nytt

av motiver fra Lofoten. 

Fra steder som ble bestemt fraflyttet etter krigen, som del av "modernisering av Norge"

Bildene ble utstilt i Fotografiets hus i Oslo i November 2013.

Skal tro hvordan livene til disse menneskene så ut.

Uvant uformelt bilde, kanskje, for å være fra den tiden.

Men dama på bildet var veldig sky og vanskelig å ta bilde av.

Landskapet er fortsatt like urørt. 

Denne kvinnen ble født i dette huset, og fødte selv 12 barn her.

Mer om hennes historie, og menneskene og stedene

i de andre bildene kan du lese her:

Echoes of Lofoten.

Her er den engelske beskrivelsen av hennes utstilling:

Echoes of Lofoten
After World War II, families in small and remote fishing villages in Lofoten, Northern Norway, were offered a lump sum from the government to leave their homes and relocate to more central places in a plan to modernize the nation. Photographer Hebe Robinson re-connects those hardy souls with their rugged outposts via heirloom snapshots and contemporary landscapes.

Here are her own words: In this photographic project, I am bringing families and their lives back to the villages they once lived. Historic photographs from these places are returned to where they once were taken, linking past and present. The project is about passing of time, history, destinies and changes in society.

I neste innlegg

flott byleilighet

Ut av tåka / Recovering

Det er finurlig hvor fort tankene kan snu og havne inn i tåka.

Ulempen med å stelle sykt barn, er at man gjerne får det selv også.
Sånn ble det denne gangen. Fredag og lørdag har visst passert, etter det jeg skjønner.
Dagene eide ikke innhold for min del. Ut over noen ubehagelige dobesøk, og det å stirre i taket, kjenne på ubehaget og vente på å komme til hektene igjen.

Et par dager på skjeive, og huset begynner visst også å skrante. På kjøkkenbenken vokser skittenstablene - og det samme gjør kleshaugene her og der. For ikke å snakke om hybelkaninene, som vi visst har utviklet til en hel farm.

Men det verste er det som tydeligvis skjer inni hodet mitt. Plutselig var det ikke sjans å finne noe positivt å tenke på. Ikke noe å glede seg over. Ikke noe å få go'følelsen for. Snarere tvert om. Her er sakene som stod i kø: følelse av å være mislykket, følelse av å være aleine, følelse av at ting som har gått meg i mot tårner seg opp, og følelsen av å ikke strekke til. Grøss. Ugg. Guffe.

Er det ikke rart?? (Er jeg sååå "svak"?!)

Vel - så har søndagen kommet. Morsdag. (Hurra for meg.) Det er blitt ettermiddag, og jeg har stavra meg på beina. Rett i koppen-suppe forsøkes. Ikke akkurat godt, men forhåpentligvis en begynnelse på mer normaltilstand. Jeg skjønner OL har begynt, og at det har vært noen herlige dager på Nordvestlandet - utenfor vinduene. Jeg har tenkt til å melde meg på igjen. På hverdagen, liksom. Og vanlig hodemodus.
Veldig gjerne.
Snart.

Så hvorfor skriver jeg dette?
Vel - et forsøk på hverdagsblogging?
Fordi det av og til føles godt "bare å få det ut"?
I alle fall ikke fordi noen skal syns synd i meg.
Det var jo bare omgangssjuka! :)
I alle fall en påminnelse for meg selv hvor fort "ting kan snu" inni hodet.
Og hvor godt jeg har det til vanlig!


Jeg har noen nydelige bilder jeg har lyst til å dele med dere.
Men det får bli i neste innlegg. Gled dere!

Hilsen fra Lillemor som passer på en slik dag. 

Fin ukestart til alle!
- peace and love -

Beste hilsener fra
Åpent^hus

Hjemme hos Daniella / At Daniella's place

I dag viser jeg bilder fra hjemmet til svenske Daniella Witte. 

Jeg kom i kontakt med Daniella for flere år siden, 

faktisk før hun startet egen blogg. 

Hun er grunnen til at jeg i dag har et herlig Grunstein-bilde over sofaen. :)

Hun har litt av en stilsans, og er kreativ som bare det.

Her er hjemmet hennes, forresten - 2,5 år tilbake. Fortsatt vakkert!

Siden den gang har hun flyttet, starta blogg, og nå 

har hun også egen butikk Inreda utreda like ved der hun bor. 

Hun holder seg, som du ser til en nesten monokrom fargeskala.

Fullt så standhaftig hadde jeg nok ikke greid å være, 

men guri malla for ei fin stemning i disse bildene, hm?

daniellawitte.blogspot.com

I neste innlegg

vakre vakre foto