Markens grøde

Er det ikke herlig å se når naturen bærer frukter? Jeg synes det er like flott å se hver gang jord, vann og sollys kan få frem slike skjønnheter. Synes nesten det er rart at noe har lyst til å gro og bo her i våte kalde nordvest. :) Selv skulle jeg vel egentlig gjerne vært født på sydligere breddegrader. Men vakkert er her, selv når det pøser og blåser.

Beklager svulstighetene, for de som måtte bli litt støtt, men på en dag som dette, når solskinnet lyser opp og viser oss alt sine virkelige og flotteste farger, ja, det må dagens innlegg vies seinsommerens frukter i svigermors hage! :) Saftig gress, gamle frukttrær, bugnende ripsbusker og et vell av farger i staudebedet. Et pinnsvin romsterte også i en bladhaug, til ungenes store nysgjerrighet og iver. Men den lille kompisen fikk slippe en ubestilt fotoshoot. :)

Plommene jobber med å bli modne nok.

Det eneste som mangla i dag var ei hengekøye mellom trærne.
(Og skulle det vært helt perfekt burde nok kanskje naboens gigatrampoline stått litt lengre borte... :))

Håper alle har ei herlig første helg i september. Uansett vær.

Har du ikke sikra deg lodd i Åpent hus'-ettårs jubileumslotteri, så har du sjansen her.

I am in awe every time soil, sunlight and water can produce such beauties as spring, summer and fall can present. And I'm actually surprised that there are plants and trees willing to root and grow in this wet and sometimes cold habitat. (I'd rather be born somewhere south.) Oh well - it is definetely beautiful to watch. So today's post is dedicated my mother-in-laws wild and lucious garden.

I neste innlegg

stilig byleilighet