mandag 22. november 2010

Forelsket i lyset

Jeg må pushe meg selv hver gang jeg vurderer å vise noen bilder hjemmefra. Vet ikke om det er janteloven, om det er dårlig selvtillit eller at jeg synes det er rart å legge ut bilder av hjemmet mitt til "hele verden". Men jeg prøver å ikke gruble så mye på det. Men nok om det:


Det jeg hadde lyst til å skrive litt om i dag, er litt vanskelig å sette ord på. Og sånne litt abstrakte følelser og tilstander blir fort litt klønete når man prøver å sette ord og bilder til. Saken er at jeg tror jeg må si at jeg er forelsket i lys! Kanskje er det årstida som får meg til å "se" det klarer. For jeg er altså det - forelsket i sollys, i skumring, i soloppgang. Og sammen med det, alle nydelige farge- og skyggevirkninger som på magisk vis bare plutselig oppstår for så å forsvinne eller forvandle seg til noe nytt. Og forelsket i hvordan sollyset endrer romfølelsen og dybdevirkningen av alt den faller på. Også ikke minst, forelsket i den deilige energien jeg får av å nyte det.


Skal ikke gape over for mye for å illustrere det. For bokstavelig talt lar det seg egentlig ikke å gjøre. Det er noe av det som gjør det så magisk - man må oppleve det selv - "i levende live". Ikke sant? Og så er det flyktig. Og følelsen av opplevelsene er bortimot ubeskrivelig. 

Kanskje burde jeg stoppa her. For det jeg snakker om lar seg ikke gjenskape på hele den herlige måten med bilder. Men ok. Jeg bruker kjøkkenet mitt som et lite og veldig hverdagslig eksempel. Lyset forandrer seg konstant der inne. Og med det oppleveelsen av det som finnes i rommet.














Kanskje ikke så "imponerende" bilder, dette. Og her er det mange bilder av det samme, vet jeg. Men det er med vilje. For det er det som er noe av det fascinerenede når man blir forelsket i lys: at ting endrer karakter og ser anerledes ut alt ettersom hvordan lyset faller på det. Skjønner? :) Selv den minste lille overflatestruktur kan se forskjellig ut. Herlig. :)
Synes du jeg høres helt tullerusk ut nå???

Alle foto (c) Åpent hus.

I love how the sunlight changes the feel and look of things. I must even go to the extreme and confess I am in love with rays of light! :) You might think I'm flipping. And maybe this is a result of dark and cold days here up north. I dont know. Or maybe it's just that it just recently became clear to me. I love dusk and dawm, I love how shadows and colours of the light change the look and feel of everything it shines upon. And above all: I love the way it makes me feel. Know what I mean??


I morgen
vakker arkitektur i skogen.
Legg inn en kommentar
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...