Trodde du at bildet over er fra min hage??
Eh - beklager. Da lurte jeg deg godt!!
Der er vi altså ikke helt ennå.
Men det gjelder å holde drømmene levende, ikke sant?? :)
Mer virkeligheten ser litt mer sånn ut ....
dette var i fjor sommer
hele inngangspartiet ble gravd opp.
nye rør og ledninger skulle inn.
etterpå lå det en ørken av grovgrus og stein igjen.
jeg advarer mot sterke bilder.... :)
Og når man har mange prosjekt samtidig,
har det en tendens til å bli litt dårlig med progresjonen på noen av dem.
kanskje fordi vi har jobber og unger og et liv utenom? :)
Spørsmålet er:
kan man bli vant til å stavre på grovgrus til å fra bilen?
jada. fullt mulig
kan det tenkes at du faktisk ser deg blind på
alt som står halvgjort og uferdig,
og som egentlig ser ganske u-skjønt ut?
jada. fullt mulig.
kan selv den mest utålmodige
ende opp med å slå seg til ro at Ting Tar (veldig lang) Tid?
mhm. sorry to say, men ja!!
men så - brått kommer arbeidslysta igjen
eller rettere sagt: trangen til å få ting på stell.
på å få avslutta noe.
det ligger i lufta: en ny vilje.
en iver - et pågangsmot.
det er godt. da gjelder det å slå til.
benytte den unika atmosfæren. mulighetsrommet.
far og svigerfar bygger mur og forbereder "gulvstøp".
og når sementbilen kommer,
trår hyggelige naboer til og hjelper.
Så kan vi konstatere:
Vi er ett hakk videre.
#den følelsen.
:)
og hva gjorde mor, spør du?
mor ryddet i skuffer og skap. boder og garasje.
og gjør det fortsatt: selger, kaster, gir bort.
reduserer -
organiserer
herlig det også! :) og skal si at det trengs!
og har det skjedd mer?
jada!! det har det!!! :)
snart ny oppfølger her!!! :) (y)
Mer fra renoveringen av huset vårt
