Det var en gang

Det var midt i studietida. Jeg hadde lenge og inderlig ønska å finne meg et par klenodier av noen gamle lenestoler. I lang, lang tid. Så mye at jeg flere ganger i uka gikk på søk i den lokale Fretex-butikken. Uke etter uke. Og jeg tror faktisk det gikk månedsvis.

Og så vips - en dag - stod de der. Plutselig. Rett foran meg. Og bare venta på meg! De ropte faktisk mot meg. Og hadde utrolig lyst å bli med meg hjem! :) Og jeg? Jeg var allerede helt forgapt i dem.

Etter en kort pruterunde, var avtalen gjort: Godstolene blitt mine! Lommeboken var ikke akkurat velfylt på tidspunktet. Så studinen måtte hjem å rote i boksa med matpenger, for å kunne betale. Og hvordan skulle jeg få dem hjem? Og hadde jeg faktisk plass til dem? Tja, det var ikke så viktig. (Og som du skjønner løste det seg jo på et vis, i og med at de fortsatt er med meg!)

Jeg har aldri angra på dette bruktkjøpet. Godstolene fikk en kjærlig og grundig omgang med møbelshampo, og har senere fått forsterkede hamp-bånd under sittefjørene. Ellers står de som da vi treftes første gang. Tekstilet er hardført og mykt på samme tid. Fargen er jeg kjempefornøyd med. De passer godt hos Åpent hus. - avdempet grågrønn. I sollys litt gylnere. Kanskje får de et mer moderne trekk en gang i fremtiden.

Godstolene er ganske omfangsrike, og trenger derfor godt med plass rundt seg der de skal stå. Proporsjonene gjør dem perfekte til å krølle seg opp og lene seg bak i. Her er det god plass til en unge på fanget, eller to søsken ved siden av hverandre. Og de er i daglig bruk og til stor glede for hele Åpent hus og alle dets gjester.

Det har forresten vist seg at det er godt med plass langs sidene av setet. Etter flere søkerunder etter yndlingsleker og godnattbøker, har vi endt med nå ofte å sjekke langs sidene nedi stolene. For de kan finne på å "sluke" ting. Men gir dem fint tilbake hvis vi spør.

Vi har valgt å sette godstolene delvis mot hverandre, med et lite, enkelt bord mellom. Bestlite-lampen (omtalt tidligere) er lyskilden som gir både leselys og stemningslys til sittekroken.

Og på veggen over, henger yndlingsinstallasjonen min - porselenskulene av Norvald Hemre. På bordet har vi som regel et eller anna slags familiebilde. De skiftes med jevne mellomrom. Også noe fra planteriket.

Puter og pledd kommer og går etter innfall og smak.
Her nytes morgenkaffen i helgene, avisa i ledige øyeblikk på ettermiddag, og eventyrboka rett før leggetid. Og slik vil det fortsette, i alle våre dager...

... Snipp snapp snute, så er godstoleventyret ute. :)
(natti!)