Sider

torsdag 25. august 2011

Flere enn meg? / Just me?

Som er redd for å ...


... gjøre feil
... ikke være "god nok"
... dumme seg ut.


Hvis du også er slik - Er du sikker på at du vil at det skal fortsette slik??

Der er nok av livsvisdom fra de som har levd ei stund som sier det motsatte.
Som for eksempel dette:

Men lettere sagt enn gjort, kanskje?
Er det virkelig bare å hoppe i det??

Min verste fiende tror jeg faktiske er meg selv.
Jeg er selvkritisk så det holder. Det er slitsomt!!

Men jeg er iferd med å prøve å leve litt mer etter dette slagordet.

Om ikke lenge skal jeg avsløre en av mine selvpålagte "hopp-i-det" tiltak.
(hvis jeg tør!!) ;) hihi!


Translation:
Are you, like me, afraid of making mistakes, of making a fool of yourself, afraid of not being good enough? If so, are you sure that's how you would like it to be in the future? 

I think my worst enemy is myself - I am so self critical! It is really exhausting. 
But I've decided to challenge myself and try to let loose. I'll tell you one of my steps toward a "freer me" soon.... If I dare... ;)




I neste innlegg
friske godstoler

19 kommentarer:

  1. Nå som jeg er hjemme med småbarn falt det meg inn: Hvis de ikke våger ta sjansen på å falle,lærer de aldri å gå. Slipp taket i tryggheten. Du har selv gjort det en gang.
    Gjør det igjen!

    SvarSlett
  2. Underbara stärkande ord!!! tack de ska jag ta till mig;) Kram

    SvarSlett
  3. Ja, jeg tror/vet at vi er vår verste fiende og kritiker, og at vi med rette burde gi mer f... og bare hoppe i det. Kom igjen, hopp!
    Klem

    SvarSlett
  4. Kanoninnlegg fra ei kanonbra dame!!! Kun bra damer skriver så flotte innlegg. :)
    Og jeg gleder meg til at du tør, for det gjør du. Helt sikkert.

    SvarSlett
  5. Selvkritikk kjenner jeg veldig godt igjen i... Det er ikke så lett å bli fornøyd med det man gjør når man helst vil at alt skal være 100% riktig og helst mer enn det også.

    Morsomt at du nevner veggen bak sofaen. Det er nemlig det tankene mine har svirret rundt i dag. :)

    SvarSlett
  6. You know what, I could have written this myself... so true. The best things I created - they just happend - without me analysing or thinking... but at the same time - it was conscious, just the "inner critic" was off :)

    SvarSlett
  7. Jaa, gleder meg til å sjå ka det kan være.. Og du har heilt rett.

    SvarSlett
  8. Heia deg!

    Jeg er absolutt redd for å feile og ikke være bra nok, særlig som forelder har jeg skyhøye forventninger og krav til meg selv. Jeg er redd for å gjøre feil i oppdragelsen, og påføre de små uopprettelige traumer...når jeg tenker meg om, vet jeg at jobben vi gjør som mamma og pappa er god, men den lille tvilen er alltid der.

    Ellers i livet, synes jeg at jeg har vært flink til å hoppe ut i nye ting. Jeg har hatt et slags motto siden jeg var tenåring om at jeg av og til må gjøre ting jeg egentlig ikke tør for å vokse og føle at jeg lever et spennende liv. Jeg tror jeg kjeder meg ganske fort, og da må jeg ruske litt opp i den vanlige tralten. Det er skummelt, og forfriskende, å våge, lære nye ting og leve! :) Det er jo dumt å angre på ting man ikke gjorde!

    Hopp!!! :)

    SvarSlett
  9. Ja, kjenner meg igjen der! Er veldig selvkritisk og må jobbe mye med meg selv i forskjellige situasjoner for å ikke la det hemme meg... blitt bedre med årene heldigvis, men er nok ikke i mål -om jeg noen gang blir det...??

    Nei, vi må nok bare ta sjansen av og til!!! Hopp :)
    Klem
    Lise

    SvarSlett
  10. Jeg er nok slik,dessverre...
    men er blitt flinkere med årene til å ikke bry meg om andres meninger..
    Vi pusher jo barna våre hele tiden til å tørre å tro på seg selv..så hvorfor gjør vi ikke det samme selv??
    Det er vel kanskje ikke så lett nei..
    Gleder meg til å se hva du har på gang:)
    Klem fra meg!!

    SvarSlett
  11. Jeg har nesten droppet å gjøre ting fordi jeg helst skal kunne alt på forhånd:) F. eks var det så vidt jeg ikke møte opp på fallskjermkurset jeg meldte meg på...hvordan i all verden skulle jeg kunne det å hoppe fallskjerm før jeg hadde gått kurs? Så utrolig dumt og typisk oss jenter som skal være flinke i alt:) Og hvordan skal vi være gode rollemodeller for våre barn om vi ikke tar sjanser?

    SvarSlett
  12. Takk for koselig post i dag!

    Jeg trodde også dette var et jente-fenomen, men det var helt til jeg fant en mann som også mener han kan alt, også før han har lært det. Det mest irriterende er at han stort sett lærer seg saken i løpet av en dag eller to! Uanset hvilken utfordring han får, tar han det på strak arm.

    Det burde alle lære, og selv om man kanskje ikke er den beste, hvordan skal man noen gang vite hva man er god til, hva som er gøy og hvor det ligger ubrukt potensiale eller skjulte talenter, hvis man aldri prøver noe nytt? Dessuten er det faktisk få ting som bytgger selvtillit som mestringsfølelse. Særlig hvis det var noe man synes var vanskelig eller ukomfortabelt i starten.

    Ha en fortsatt herlig dag, og husk at dumme ting og feil også skjer den beste!

    SvarSlett
  13. Kjempefint innlegg. :)
    Jeg tror at vi er mange som har en redsel, for å "gjøre feil
    ... ikke være "god nok" ... dumme meg ut".
    For egen del har jeg gjennom jobben, fått utfordringer jeg ellers aldri hadde tatt på meg. Og det har gjort godt, for jeg har jo mestret de, men jeg kan enda kjenne på slike "dumme" tanker.

    Gleder meg til å høre om det selvpålagte "hopp-i-det-tiltaket". :)

    SvarSlett
  14. Å så godt jeg kjenner meg igjen. Hopp i det, gleder meg til å høre om prosjektet ditt. Carpe diem!

    SvarSlett
  15. Kjenner meg igjen, ja. Har nok blitt flinkere etterhvert, men det der med å ikke gjøre ting godt nok, er der fortsatt.

    SvarSlett
  16. Jeps - det er meg du beskriver der ja! ;-)

    Blir spennende å høre hva du har utfordret deg selv med! :-)

    SvarSlett
  17. For et fint innlegg! Og ja, jeg er lik deg. Tror jeg er den mest selvkritiske personen jeg vet om. Det er ikke sunt har jeg funnet ut...så takk for nytt motto. Før prøve å leve mer etter det.

    Ha en strålende helg!

    SvarSlett
  18. Der traff du meg også, har nettopp tatt en stor avgjørelse. Om jeg feiler hviler mye av skylden på egne skuldre. Men om jeg ikke prøver så kan jeg iallefall ikke lykkes,jeg gleder meg vilt til å gå i gang.
    Lykke til med din besluttning! Det blir helt sikkert strålende!
    :-)

    SvarSlett

Slik gjør du for å legge igjen en liten hilsen:

Hvis du ikke har Google/bloggkonto, og vil legge igjen en kommentar,
Velg "Profil" ... "Anonym" og skriv inn i tekstfeltet.
Du velger selv om du signerer med navn.

Takk for at du legger igjen et livstegn.
Sånt kommer det inspirasjon av til nye innlegg!