Sider

lørdag 12. mars 2011

Påminnelse


Hvor ofte stopper vi opp og tenker på hva som betyr noe for oss? Utenom helt konkrete ting som å rekke jobben, å huske og handle, å holde vekta osv...?
For få dager siden kom jeg kjørende fra jobb, på vei for å hente unger på skolen og i barnehagen. På fortauet lå ei eldre dame. Flere personer stod rundt henne. Jeg stoppa bilen og gikk for å undersøke. Hun hadde nettopp falt om. Hun hadde ingen puls. De som stod rundt hadde ringt nødnummer og begynte å gi hjertekompresjon. De var veldig flinke. Jeg tok hånda hennes og knelte ned ved siden av henne - Visste ikke anna å gjøre.

Etter få minutter var utrykningsbiler på plass. Da fant jeg ut at den gamle mannen som stod ved siden av meg var mannen hennes. Ambulansepersonellet satt igang iherdig innsats med å få liv i den gamle dama. Fra da av fokuserte jeg på å ta vare på mannen hennes. Jeg er ikke sikker på om han skjønte alvoret, for han var en lavmælt og rolig kar. Etterhvert fikk jeg han til å sette seg inn i utrykningssbilen for å hvile og varme seg litt. Hele tiden prata jeg med han og holdt han i hånden. Det føltes ut som det eneste riktige å gjøre.

Gjenopplivingsarbeidet pågikk lenge. Det så ikke bra ut. Etterhvert kom en venn av mannen dit, og vi fant ut at de to skulle dra til sykehuset for å vente der. Jeg fulgte dem til bilen og så dem vel av gårde.

Så stod jeg igjen alene ved siden av "scenen" som fortsatt pågikk rett ved siden av - en kamp på liv og død. Det var rart. Ikke mer for meg å gjøre.

Det var ganske uvirkelig å gå fra dette til å hente glade, friske barn som jeg fant midt i sine hverdagslige sysler i klasserommet og på barnhagen.



For meg ble det nok en påminnelse om at livet er "skjørt", og at man må se på hver dag som en gave som vi skal bruke på best mulig måte. Det er ingen klisje. Er det ikke heller en påminnelse vi ikke kan høre ofte nok?

Hva er viktigst i ditt liv og din hverdag?




Beste hilsner fra Åpent hus


Translation:
I witnessed an attempt to revive an old lady on the sidewalk a few days ago. Her husband stood watching as the paramedics started their vigorous work. I talked to him and held his hand for a long time. Things didn't look good. It was a strong experience suddenly being in a middle of a battle of life and death. And afterwards, almost absurd to go collect my kids from school and kindergarten - finding them happy and safe doing their daily things. To me it is a reminder of how fragile we are. And of what is important. Maybe we should remind ourselves more often?

Foto: Inspiredshares.com, tiara mia, tumblr og hos sandra blogg.





I neste innlegg
er det søndag .. Jeg lar inspirasjonen bestemme tema.

10 kommentarer:

  1. For et viktig innlegg, takk for at du delte. Små og store hendelser i hverdagen som får oss til å stoppe opp litt og tenke på hva som er viktig i livet er verdifulle. Jeg kan tenke meg at denne opplevelsen kommer til å "sitte lenge i".

    SvarSlett
  2. jeg var oppi en lignende episode for mange aar siden da jeg og mannen var de eneste som saa ulykken og de foerste som kom fram - mannen slo av motoren foer han proevde aa faa vekk bildeler fra motorveien og stoppe de faa som kom kl 03 paa natta - jeg boerstet vekk glaskaar i ansiktet hans og proevde aa se om jeg fikk liv i unggutten som laa og snorket hoerte det ut som - han vaaknet til slutt til liv, men vekte seg ikke - da hadde det kommet mange flere til, politi etc og de ville ha vekk folk som forstyrret motorveien, saa vi ble bla bedt om aa forsvinne og mannen mente det var det beste - det som slo meg dagen etterpaa var HVOR stort land Spania er i forhold til Norge - for dagen etterpaa ble ikke den ulykken slaatt opp som jeg ville ha regnet med feks VG hadde gjordt - om ikke paa forsiden - men det sto at noen og tyve mennesker hadde blitt skadet i trafikk ulykker i spania den helga..
    Saann er det - bare et tall - et stort tall som ingen som ikke ble beroert bryr seg noe om...syns det var forferdelig!!!
    Det viktigste i hverdagen - er vel uten tvil ungene - selv om det blir mye hverdag og at man gjoer det samme dag ut og dag inn - hadde det vaert forferdelig aa maatte oppleve aa faa en hverdag uten!!

    SvarSlett
  3. takk for the reality check! Vi har godt av påminnere innimellom. Tror det gjør oss til bedre hverdagsmennesker...
    Jeg kjenner nå som tsunamien i Japan og det hele står på, at jeg får en påminner om at livet er skjørt. Jeg må leve hver dag som om det var den siste...

    Stor klem fra meg

    SvarSlett
  4. really nice pictures...love the umbrella and the butterflies...so fresh!!!! have a nice weekend ;o)))

    SvarSlett
  5. Så flink du var som stilte opp på ulike måter! Ikke lett å vite hva man skal gjøre når man brått havner oppi noe så alvorlig. Jeg skriver bok om å være førstemann på åstedet om dagen, så jeg er mye inne i sånne problemstillinger for tiden. Takk for sterkt og viktig innlegg!

    SvarSlett
  6. Uff ja..livet er virkelig skjørt !!
    De små gledene i hverdagene er absolutt de beste for meg..Viktigst at mine barn og de rundt meg er friske og ikke minst lykkelige..det er heller ingen selvfølge..
    God helg til dere !!

    SvarSlett
  7. Så godt du deler noko så viktig!!
    Oss må lære å vere takksam for dei vi har rundt oss. Livet er sårbart!

    *god søndag*

    SvarSlett
  8. Veldig sant.Og det virker som du gjorde det rett. Av og til er en hånd å holde i utrolig viktig.
    Livet er skjørt. Og livet er nå. Takk for at du minte meg på det. Igjen.

    SvarSlett
  9. Rørende lesning.
    Du gjorde virkelig en god jobb der.

    Jeg er blitt mye flinkere til å være takknemlig nå etter at jeg ble mamma. Klyper meg selv i armen daglig, og setter så stor pris på hver eneste dag med den lille perfekte solstråla vår. Vi er så heldige og hun får oss virkelig til å være takknemlige og leve her og nå!

    Søndagsklem til deg!

    SvarSlett

Slik gjør du for å legge igjen en liten hilsen:

Hvis du ikke har Google/bloggkonto, og vil legge igjen en kommentar,
Velg "Profil" ... "Anonym" og skriv inn i tekstfeltet.
Du velger selv om du signerer med navn.

Takk for at du legger igjen et livstegn.
Sånt kommer det inspirasjon av til nye innlegg!