Barnslig glede?

Det der med hva som fanger ens interesse, er til tider et mysterium for meg. Hva som fenger - hva som "treffer noe" i en. Enig? Jeg blir full av flir bare over tanken på at jeg sitter og lager et eget innlegg om dette her. Men skitt au. Her er det:

I dag må jeg vise og fortelle om noe så enkelt som denne bamsen her. (Er det mulig..?)
Jeg oppdaga den i en av yndlingsbutikkene til Lillemor i høst en gang. Dette er butikken med det rare i - full av finuerlige og artige ting som kan studeres og utforskes, og en liten lekekrok der hun kan finne på å bli sittede (litt for) lenge. Siden da har jeg liksom ikke greid å glemme denne lille bamsen. Jeg rett og slett ønska meg den! :) Selv om jeg ikke på noe vis trenger den. (Ehem - dama nærmer seg 40 og burde vel strengt tatt ikke hatt slike behov..) Og selv om Lillemor egentlig begynner å bli for stor for sånne spilledåse-bamser med godnattsang i .... ?

Men her om dagen var jeg og Lillemor på rusletur i byen sammen - Var på café og koste oss, bare vi to, mens far fikk slappe av og Storebror var i bursdagsselskap. Hun ba om å få ta en sving innom yndlingsbutikken. Og da - da oppdaga mor at den skjønne bamsen var på salg!

Da var det ikke spørsmål lenger: den måtte få bli med oss hjem! :)  Heldigvis for meg likte Lillemor den godt, hun også. Men hva er det som gjør at jeg liker denne så godt?? Det at den er strikka gir meg følelsen av at den er litt sånn koselig hjemmelaga. Fargene er kjempefine, synes jeg. Og så er ansiktet bare til å bli glad av, er det ikke?! :)

Nå kamperer i alle fall skjønningen ved siden av hodeputa til Lillemor. Og jeg kan se på den så ofte jeg vil! :)

Og så må jeg vel innse det - Nå når Lillemor ikke er baby lengre (kan ikke akkurat si det når hun nærmer seg fire), begynner jeg vel å gli over i kategorien supertanter og damer som får abstinenser etter å handle babyklær og babypresanger. ..
Kanskje dette er et tips til babygave til venner og kjente? De har mye annet fint også fra samme leverandør.

Alle foto (c) Åpent hus (de litt grumsete tatt med veteran-mobilen min)

Godt poeng fra min sønn?
Det er leggetid og tannpussen er unnagjort. Lillemor (3) og Storebror (6) har krabba opp i hver sin etasje i køysenga. I tussmørket der, synger jeg aftenbønn for dem og snakker litt. Blant annet sier mamma:
"Vet dere at jeg er veldig glad i dere? Dere er det aller viktigste i livet mitt."
Storebror tilføyer: "Nei, det er pappa og huset."
"Nei", retter mamma - "det er pappa, Storebror og Lillemor."
Men Storebror er ikke helt fornøyd ennå: "...og så du," legger han til.
Mamma: "jaaa........."
Storebror: "Ja!" (bestemt)
:)

Med denne lille påminnelsen til mine skjønne lesere, vil jeg og Åpent hus-familien ønske alle som svinger innom ei riktig god helg!

2 dager til trekning

 i lotteriet her.

Jeg er spent på hvem jeg får sende de tre fine premiene til! :)

I neste innlegg

tema "ved".