Opp på veggen

Jeg liker å ta bilder
jeg liker å gå nært- forstørre småting.

Så ofte jeg får det til

tar meg tid til å se på småting - studere detaljer

Fotokamera gir meg en ekstra mulighet til å nyte slike nærstudier - til å fryse øyeblikket, og til å kunne hente igjen opplevelsen.

På sommerturen til Geiranger tok jeg noen enkle bilder av noe som er langt fra det folk forbinder med stedet. Men jeg synes de ble fine, og jeg tok endelig mot til meg og fikk et av dem forstørra.

Nå er det kommet opp på veggen. Litt rart for meg. Artig. Spennende.

Det er ikke noe fancy. Og ikke noe komplisert motiv en gang. Men jeg liker det.

Den lille beskjedne hundekjeksen som vokser og lever i glipet mellom to naust i fjordbygda.

Her skal den få henge ei stund. I all sin beskjedne enkelhet. :)

Dagen i dag: dagen etter siste Sommerhage-innlegg her i Åpent hus bøtter det ned fra mørke skyer over byen min. Kvikksølvet har trykt seg ned under 10, og kroppen skriker etter lunere klær og mer innetid. Det må man kalle sesongavslutning! Nå må nok hagemøblene straks gå i opplag.. Så får man vel heller ta frem igjen pleddet og telyslyktene og rigge seg til for høsten.

I love taking pictures. To go up close and study the itzy bitsy details. To enjoy the beauty of little, simple things.

Self confidence, I must admit, is not my strongest point. Actually this blog is kind of therapeutic in that matter. Recently, though, I took the courage to blow up one of this summer's close ups. Really weird to actually see it up on the wall. I think I like it. At least it's going to stay there for a while. And spread some modest simple beauty to our everyday run-around days :).

Summer days are definetely over around Open house. Looks like "The big rainshower" started - it usually ends in late April...

Alle foto (c) Åpent hus

I neste innlegg
Et glimt fra ønskelista mi.