Sider

onsdag 27. januar 2010

Spor etter barn

(For de som ikke har tid og lyst, hopp over skribleriene mine,
og gå rett til Åpent-hus-barnas interiørbidrag, lengre nede) :)

Barna våre setter naturlig nok sitt avtrykk på hjemmet vårt. Enten kan man irriterere seg grønn over at man ikke lengre har full kontroll over interiør-dekoreringen, eller så kan man kose seg over at det er alle familiemedlemmer som kommer med sine bidrag. Jeg anser det som et veldig godt tegn at lekene flyttes rundt og brukes. At ungene er sosiale og flytter seg fra rom til rom.



Selvfølgelig bør tingene til slutt ende opp på sine faste plasser (for det har de stort sett), og noen lekefrie soner kan man da få lov til å ha. Men gleden ved å ha barn syns jeg også godt kan inkludere å glede seg over at man har et levende hjem.

Et godt eksempel på en sunn (og levelig) innstilling er hvilket svar du finner til dette spørsmålet:
Kikk på bildet av kjøkkenvinduet mitt, under her.
(Merk - bildet tatt for noen uker siden - adventsstjerner er kommet ned siden det!!) :)



Hva tenker du når du ser bildet? (Hehe - nå leker Åpent hus huspsykolog!!) Noe sånt som alternativ:

a) Huffameg for ei slurve. når vaska hun det vinduet sist?! det går jo nesten ikke an å se ut av det! ufyselig. uhygienisk. eier ikke disse barna grenser? sitte oppå kjøkkenbenken?? ta på vinduet med fettete hender???

b) Hm. :) her bor det barn. så de får sitte på kjøkkenbenken? se på utsikten? deltar i matlaging og kaffelaging? holder mor eller far med selskap når praktiske gjøremål må unnagjøres?



Her er et hverdagseksempel på hva jeg vil frem til. (Ikke for å henge ut noen i familien, for dette var ikke gale.) Vi var på familiebesøk for ei stund siden, og der hadde de nettopp vaska glassdøra i stua. Mine små var kjappe til å sette sine små avtrykk på den - som uungåelig er ..  Ingenting ble sagt, men jeg ante meg reaksjonen til den slitne vindusvaskeren. Jeg valgte likevel humoristisk å minne dem på hvor heldige de er som har slike små som kommer på besøk og setter avtrykk.

Det meste "sitter i hodet" - innstillingen avgjør om man blir stresset eller greier å glede seg.


Det var dagens lille påminnelse. "Count your blessings!"
Litt rot, hektiske dager, fingeravtrykk på speil og vindu - det er en velsignelse!! Jeg elsker ungene mine, og tar med hele pakken av det som kommer med det å ha dem!




Tar med noen eksempler på
ungenes interiørbidrag
(fra rett før jul):

1) Lillemors kjæreste eiendel, kanskje, gjør seg utmerket som "centerpiece", syns hun.


2) Eller kanskje enda stiligere med smukkeutstilling der?



3) Ny oppbevaringsplasser for smukkene!
(ser du hvor det er..? inni stereobenken ..)




4) Utstilling av alle legoeskene storebror fikk til bursdagen sin :)



5) Bilutstilling på tvers på stuegulvet.
Hva skal man ellers bruke all den plassen til?



6) Prikken over i'en på storebrors egenkomponerte frukttårn:
slitte, gode gamle "Nalle" :)



Alle foto: (C) Åpent hus

Under: julegave fra lillemor

Jeg tok forresten "gyngestol-testen" på herr Åpent hus.
Han fikk en rett av to! :) Forteller mer i neste innlegg.

I neste innlegg
blir det herligheter på badet

10 kommentarer:

  1. Helt hærlig innlegg!
    Sånne vinduer har jeg og, både stua og kjøkken!:O) de to minste elsker å stå i vinduet for å se på fugler og katter, og ikke minst biler!:) Og da blir resultatet vinduer man knapt kan se ut av..det stresser meg ikke.
    Det som heller stresser meg er unger som spiser mat og tasser rundt i huset samtidig. Da er det fare for fingermerker på uante plasser;)

    Søte bilder og god tekst!

    SvarSlett
  2. For et bra innlegg!!! Og du har en sunn holdning til barn og interiør:-D Koste meg når jeg leste meg nedover siden din. Fortsatt fin uke til deg og dine;)

    SvarSlett
  3. Herlig!! Jeg måtte le av ungenes utstilling - den smokkedekorasjonen var jo fantastisk :)

    Enig med deg, ungenes fingermerker gjør jo ingenting.

    Kjersti

    SvarSlett
  4. Jeg ler høyt her jeg sitter!! Alle må vel kjenne seg igjen her da?!! Såå bra m utstillingene. D e som om mine to små skulle gjort d selv. Herlig!! Rett og slett herlig. Man tåler betraktelig mer når man har unger selv tror jeg. Vet iallefall at jeg blir stressa av å besøke folk uten barn, med mine små skatter:-)

    koselig innlegg. Sånt liker vi!
    Klem

    SvarSlett
  5. Godt skrevet og veldig morsomme bilder =)

    SvarSlett
  6. Takk for påminnelsen, for jeg må nok ærlig talt innrømme at jeg ofte er snar til å tenke litt som alt. a, altså ikke om andre, men når det gjelder eget hjem. Noe helt annet, på det første bildet av pc'n din ser det ut som du har den morsomme tegningen som header. Den ser ikke jeg her hos meg! Var det rart?

    SvarSlett
  7. Ja, det var en flott serie med bilder og tekst. Kjenner meg veldig igjen. Tre barn setter sine spor i huset, og jeg forsøker å ikke irritere meg for mye over rot osv. Dine betraktninger gir litt perspektiv på hva som er viktig i livet.

    SvarSlett
  8. Ikke noe annet å si en HERLIG!!! Slik skal det være...kjenner igjen det der med lego eskene..hos oss blir de gjenbrukt til postkasser og billett apparat, som igjen blir festet til vegger rundt om kring med god gammeldags brunteip ;)...

    SvarSlett
  9. Herlig innlegg! jeg har et skilt i gangen som sier: her bor det barn. Vekker alltid smil hos besøkende, og de med barn nikker gjenkjenende over behovet for å "unnskylde seg" over ungenes spor i heimen. Det er jo ikke til å unngå! Og huset skal jo speile beboerne! :-)

    SvarSlett
  10. For et flott innlegg! Og sjønne bilder!
    Man kan ikke bo i et "utstillingshjem" når man har barn! Riktignok liker jeg at det ser noelunde ordentlig ut når vi får besøk (og liker ikke uventet besøk...) men til vanlig flyter det ofte her. Og vinduene er fulle av fingermerker:)
    Heldigvis har de fleste forståelse for at det ikke er strøkent til enhver tid da:)

    SvarSlett

Slik gjør du for å legge igjen en liten hilsen:

Hvis du ikke har Google/bloggkonto, og vil legge igjen en kommentar,
Velg "Profil" ... "Anonym" og skriv inn i tekstfeltet.
Du velger selv om du signerer med navn.

Takk for at du legger igjen et livstegn.
Sånt kommer det inspirasjon av til nye innlegg!