En hyllest til trappa

Trapperom er spennende, syns jeg.

De har som regel stor takhøyde og

krever ingen annen innredning enn trinn - for at man skal kunne bevege seg fra en etasje til en annen.

Det vil si det står i en særstilling ift. andre rom.

De har muligheten til å bli skulpturelle eller "romlige" opplevelser! :)
 

Min påstand er at selv i et kasserekkehus fra 1970 kan trappa ses som noe for seg selv.

Eller rettere sagt - om man ser godt etter, fins det skjønnhet i det meste! ;)

Lys og skygger gjør trapperommet til en vekslende opplevelse,

alt etter når på døgnet du beveger deg i det.

Sånt liker vi. :)

Da vi flyttet inn, var trappa her mørkebrun, og trappetrinnene gråbelagt.

Inntrykket var så guffent at det faktisk var vanskelig å se for seg at dette kunne bli en vakker trapp.

Men med tålmodighet og noen liter maling har det blitt forvandlet til en lysere og mer behagelig opplevelse.

Her er et knippe før/under-bilder:

Trapp sett fra stua - før

Døra går inn til kjøkkenet. Den fikk seg en forvandling den også, gitt.

Døra fikk en "kjærlig" håndsrekning - ble hvit, fikk rett dørhåndtak og sandblåst glass.

Nærmest kamera ble stakittet byttet ut med en "tett" halvvegg.

Det "luner" stua og avgrenser stua på en fin måte i forhold til trappa.

Trappa sett fra gangen nede - før/under.

Og trappa, fra første etasje - nå.
Den ble kledd igjen under også - for mer lagringsplass.

Som dere skjønner er de øverste bildene også fra trappa i Åpent hus.

Nå skal det sies at hvit trapp nok ikke er det mest praktiske her i verden,

men visuelt er vi storfornøyd.

(swiffer/tørrmopp er en fin ting)

I neste innlegg
Er dette kanskje et rop om hjelp?
Jeg er redd jeg har blitt helt skrudd av å blogge så mye om interiør!!