Bare kopiering?

Av og til gir folk meg komplimenter for bildene jeg tar. Da har jeg tenkt: "Men jeg har jo bare trykt på utløseren! Det er jo bare virkeligheten jeg har "kopiert"."
Er foto bare kopiering? Jeg har fundert en del over det.

Men nei, har jeg kommet til - et utdrag av virkeligheten er ikke ren virkelighet lengre. Man har valgt en vinkel. Man har valgt å ta med noe og utelate noe anna. Og en hel masse andre ting. Og for den som ser bildet, vil dette utdraget (helst) skape en følelse - en opplevelse. Som heller ikke er objektiv. Og det er DA det begynner å bli spennende å snakke om bilder. Er det ikke?!

Kan vi kalle foto en kunstform? (Uten dermed å si at alle foto er kunst!!)
Når jeg ser på andres bilder kan jeg av og til virkelig bekrefte den påstanden. Mange bloggere er glade i og flinke til å ta bilder. Og de gir oss andre opplevelser utfra hva de viser, hva de skriver og hvilken sammenheng de setter det hele inn i.

Flere "fotografer" kan være samme sted, og likevel ta helt forskjellige bilder av de samme omgivelsene/menneskene. Jeg tror det handler om øyet som ser, og hvordan man greier å gjenskape sin egen opplevelse i bildet. Som gjør at bilder kan gi en kunstopplevelse.
(Heretter skal jeg tro folk på ordet og øve meg på å bare si "takk" hvis noen syns bildenen mine er fine. :)

Av og til kommer der tilleggsmeninger inn i bildene. Spennende ekstratolkninger - som sier mer enn delene hver for seg. Og fotoet kan tolkes ut fra for eksempel hvilken tidsepoke, hvilket land og hvilken situasjon det er tatt i.

Under fins foto med tilleggsbetydning i selve komposisjonen. Med humor. Bare se her.

Disse bildene er ikke mine, altså! :) (Se egen merking)
Det tør jeg ikke i et innlegg om foto som kunstform!! :)